"Eg likar.."

Dufta spreier seg bortover i gangane og rekk fram til kontoret mitt omtrent samstundes som eg kjenner magen rumlar. Eg kan høyre lyden av kjøkkenmaskin og kasseroller blande seg med glade barnestemmer. Inne på kjøkkenet er Agnieszka og ein gjeng to-og treåringar i gang med å bake grove rundtykker. Den muntre gjengen trykker deigen flat og dreg den utover, samstundes som dei prater med seg sjølv om kva deigen liknar på.

Like etter ligg deigklumpane på rekke og rad på steikebrettet. Ved komfyren står Cecilie og tryller fram ei heimelaga suppe.  Duften  av kvitløk og andre deilige ingredienser gjer at eg forsikrar meg om at dei sparer ei lita smaksprøve til meg. 

Ut på ettermiddagen får eg " middagsinvitasjon" frå Løvetanna. Når eg kjem inn dit er måltidet godt i gang. Og det ser ut som maten har falt i smak! Eg får tildelt plass ved sidan av ei blid og glad lita snuppe som smiler mot meg med suppe i andletet, eit halvt egg i eine handa og eit rundstykke i den andre; "Eg lika..." seier ho, fornøgd. Og eg smiler tilbake og seier; "det gjer eg også!! "