INTERNASJONALISERING KNYTT TIL SYSTEMATISK OG MÅLRETTA SPRÅKARBEID I BARNEHAGEN

Stranda kommune har vi stor grad av arbeidsinnvandring, særleg frå Litauen og Polen. I tillegg er det venta fleire Ukrainske flyktningar til kommunen. Dette gjer at personalet i barnehagen har behov for meir kunnskap og forståing og ei internasjonal orientering rundt det pedagogiske arbeidet.

Frå statleg hald er det ei auka satsing på internasjonalisering i høve auka kompetanse for tilsette i barnehagar og skular. Det er eit utdanningspolitisk mål at fleire bruker internasjonalt samarbeid aktivt som eit verkemiddel for auka kvalitet og måloppnåing i barnehagen sitt arbeid og satsingsområde.  

Livet i barnehagen blir stadig meir internasjonalt, og vi ser det som viktig å førebu personalet vårt på denne verklegheita. For å møte framtida må vi investere i å gi barn og personale ei internasjonal orientering.

Tusenfryd barnehage har dette barnehageåret ei ekstra satsing på "Systematisk og målretta språkarbeid i barnehagen", med særleg fokus på fleirspråklege barn. Vi har oppretta ei prosjektstilling som  «språkpedagog» som no har hovudansvar for gjennomføring av det systematiske og målretta språkarbeidet. Marita har allereie starta i prosjektstillinga og er i gang med arbeidet.

Vi ønsker å finne gode måtar å styrke dette arbeidet på i framtida. Arbeidet med satsingsområdet må sjåast i samanheng med arbeid med «Tidleg innsats» for å ivareta det aukande talet på minoritetsspråklege barn i barnehagar og skular.

I barnehagen skal dei tilsette samarbeide tett med alle foreldre. Foreldra er ein viktig ressurs for pedagogen i deira arbeid med fleirspråklege barn. Kvaliteten på det pedagogiske profesjonsarbeidet vert heva når pedagogen får kjennskap til kulturelle praksisar i heimen. Vi må skape ein felles forståing for kva innhaldet i barnehagen skal vere. Pedagogisk arbeid i barnehage artar seg forskjellig i ulike kulturar. Det å sjå og lære meir om andre kulturar sitt syn på barn og barndom, tenker vi er viktig.

 

Tusenfryd barnehage har i første omgang oppretta kontakt med polske barnehagar som vi skal besøke på ein studietur til Polen i september 2023

Systematisk og målretta språkarbeid i barnehagen

For barnehageåret 23/24 er satsingsområde i Tusenfryd «Systematisk og målretta språkarbeid i barnehagen». Som ein del av dette arbeidet skal det gjennomførast systematisk språkarbeid med alle barn. På Solsikka og Løvetanna (2-5 år) vil ein del av språkarbeidet skje i språkgrupper. Nokre barn vil delta sporadisk, mens andre vil få eit hyppigare tilbod alt etter den enkelte sitt behov.

Arbeidet i språkgruppe vil skje til faste tider og det vil vere Marita som har ansvar for planlegging og gjennomføring av desse gruppene. 

Kva er ei språkgruppe?

•  Språkgruppe er ei gruppe med 2-4 barn, som får ekstra språkstimulering saman med ein pedagog.
•  Gjennom systematisk kartlegging og oppfølging vil barna vidareutvikle sine språklege ferdigheiter og gi det beste utgangspunkt for ei adekvat språkutvikling.
• Tilbodet i Tusenfryd vil rette seg til barna på Løvetanna og Solsikka, altså barn i alderen 2-5 år.

Kvifor har vi språkgruppe?

•    For å styrke barna sine språkferdigheiter.
•    Systematisk språkarbeid vil fremje både ordforråd og språkleg forståing.
•   Eit godt ordforråd gir barna eit betre grunnlag for deltaking i leik, og i all             kommunikasjon med andre barn og vaksne.
•  Gode språkferdigheiter vil gi barnet betre moglegheiter til å meistre skulekvardagen.

Korleis jobbar vi med språkgruppe?

•   I gruppene har ein fokus på omgrepstrening, språkforståing, fonologi, munnmotorikk.
•  Barnet får delta i morosame aktivitetar som er kjende i barnehagekvardagen. For       eksempel ved     bruk av språkesker, eventyr, spele spel, lese og samtale om bøker,   synge songar, rim, regler, m.m.
•  Barnet deltek i ei språkgruppe saman med andre born, i rolege omgivnader for å kunne ha mest mogleg merksemd på språkarbeidet.
• Dei tilsette på avdelingane får rettleiing frå språkpedagogen for å kunne vidareføre aktivitetane på avdelinga der barnet går.

 

Å skape ein kultur for kreativ tenking og problemløysing

VÅREN 2022 STARTA VI OPP MED NYTT UTVIKLINGSARBEID

     -Å skape ein kultur for kreativ tenking og problemløysing: 

Her har vi  forskertid!   "Forsker- Beth" og "forsker- Linda" har satt i gong eit spennande forsøk for 3- og 4- åringane. Vi forskar på kva som skjer når vi blandar maisenna og vatn! Det var veldig rart, for det blei både mjukt og hardt på samme tid! 

Dei siste åra har vi hatt fokus på tryggheit og det emosjonelle samspelet mellom barn og vaksne som ein  ”grunnmur” i utviklingsløpet til barna. Trygg tilknytning (COS) har vorte ein integrert del av relasjonsarbeidet på avdelingane. 

Å oppnå varig endring i ein organisasjon tek tid. Alle i personalgruppa skal med! Gjennom mange eksterne kurs og interne fagdagar, timar med faglitteratur, drøftingar og gruppearbeid føler vi no at vi har oppnådd ei varig endring i personalgruppa. Når vi no beveger oss inn i eit nytt utviklingsarbeid for personalet og nytt satsingsområde for barna, er trygg tilknyting og gode relasjonar  fortsatt ein viktig del av pedagogikken i Tusenfryd barnehage. 

Udir sin modell for dei ulike fasene i utviklingsarbeid. 

I Tusenfryd barnehage har vi positive erfaringar med det å oppnå endra praksis  gjennom utviklingsarbeid. Gjennom kartlegging og evaluering av "kvar vi står" og felles tankar og drøftingar om kva vi treng av fagleg organisasjonsutvikling, begir vi oss no ut i det "ukjente";

Dei siste månadane har vi så smått starta med det nye utviklingsarbeidet vårt. 

Vi ønsker å oppnå ein kultur der vaksne og barna er nysgjerrige, utforskande og idèskapande saman. Barna si forskartrong og undring skal styrkast gjennom leik og kreativitet. 

Foto lånt av: https://www.usn.no/forskning/forskningsnytt/engasjerte-barn-larer-best-ogsa-i-naturen

Kreativitet er ein av dei viktigaste ferdigheitane som vi tenker vil bli etterspurt i framtida. Evna til kreativitet er vi fødd med, og den vert særleg stimulert i barnehagealder.

• Korleis legg vi til rette for kreative prosesser i vår barnehage?
• Korleis utfordrar vi barna sin fantasi?
• Korleis legg vi til rette for barn sin medverknad i kreative prosesser?
• Kva tenker vi stimulerer barna sin kreativitet?
• Korleis jobber vi med barna sin naturlige undring, leikenheit og fantasi?
• 
  

Barna er nysgjerrige på verda rundt seg. Vi vaksne kan hjelpe dei med å gi den litt meir meining og til å utforske alle dei spennande muligheitene som er der i lag med dei.

Realfag handlar veldig mykje om det vi omgir oss med til dagleg. Om byggeklossane ein leiker med, om å vere ute i naturen og oppdage det som skjer der. Alle dei tinga som foregår frå at ein lurer på kva maten er laga av til kva som skjer om ein dytter ein tung stein ned i ei stor bøtte med vatn.

Barna skal leike, ha det gøy og vere nysgjerrige. Og så skal dei møte kompetente vaksne som kan rettleie og undre seg i lag med dei, enten det dreier seg om tall, form og størrelse, dyr, kroppen vår eller naturen. Barn er naturleg opptatt av realfag rett og slett fordi dei er nysgjerrige på verda rundt. Vi skal ha gode samtalar og spennande aktivitetar knytt til det som stimulerar barna si undring,  nysgjerrigheit og fantasi. Tanken er at vi ikkje alltid skal gi barna løysinga eller svaret på problemet, men vere støttande stillas i barnet sin utforsking og søken etter svar.

             Hanne Finstad (Dr.fhilos) er grunnleggar av og dagleg leiar i Forskerfabrikken. Ho jobbar alltid med å spre realfagsglede, har tidlegare jobba som forskar, er forfattar og brenn for forskningsformidling. Vi deltek på nettbaserte kurs og rettleiingar med ho. 

Med Hanne Finstad i Forskarfabrikken som kurshaldar og rettleiar startar vi med å knytte barna sin forskartrang og medfødte intuitive matematiske forståing til kreativ tenking og problemløysing i barnehagedagen.    

"Barn er født naturlige forskere. De tester hypoteser hele tiden. Ny forskning viser at babyer er mer avanserte tenkere enn det tidligere pedagoger trodde. Tiden mellom 0 og 6 år er den viktigste tiden i barns liv, fordi det er da hjernen utvikles mest. Alt du gjør i denne tiden er avgjørende for barns utvikling. Derfor er barnehagen viktigere enn skolen." (Hanne Finstad, Første steg nr 3|2015) 

Her har "forsker-Beth" satt i gong eit forsøk som kallast for "fargar i bevegelse". Vi har flytta farga vatn over i tomme glass ved hjelp av papir 🤩. Spennande å sjå kva som skjer i dei tomme glassa. 

Vi ser fram til fleire kjekke forskarstunder i lag med barna, og til å utvikle oss på å skape meir kultur for kreativ tenking og problemløysing.

Grønnsakshagen vår tek form

I vår starta Solsikka eit stort og omfattande prosjekt  - nemleg å lage vår eigen grønnsakshage!

Vi starta med eit drivhus og eit lite område bak gapahuken vår, tiltenkt formålet. Vi samtala og tenkte i lang tid på korleis vi kunne utnytte plassen best.

Denne prosessen har vore lærerik for både store og små, å vi har fått gjort kjekke ting i lag. Førskulegruppa brukte masse tid på klargjering, kosting og raking før vi kom skikkelig i gang. 

På vårdugnaden laga dei flinke foreldra både gjerde og blomsterkasser til oss! I tillegg hjalp dei med flytting av bærbusker. Den gode hjelpa frå foreldra sørga for at vi kom skikkelig i gang med såing, planting og pynting.

 

Nokre av barna har vore med på gartneribesøk i Velledalen, der vi kjøpte blomster til å pynte uteområdet vårt med. Blomstrane våre har vi i potter med både plantejord og kompostjord frå kompostbingen vår. 

Vi har vore to turar til Haavard-garden på Furset, fyrst for å få tips og inspirasjon, så for å hente med oss tomatplanter til å ha i drivhuset, sjølv om vi ikkje får gjennomført alt i år har vi fått masse ideerog inspirasjon - og vi er i gong!!

Så langt i drivhuset og hagen har vi fått på plass tre ripsbusker, stikkelsbærbusk, solbærtre, tomatplantar, rabarbra, markjordbær, persille, rosmarin og timian. Vi har tatt stiklingar av jordbærplantar og sådd solsikkefrø. 

Barna er ivrige og mange set pris på å få bidra med meiningsfulle arbeidsoppgåver. Og alle elsker å grave i jorda. 

Sjølv det å vende komposten, er spennende og lærerikt.

 

«Wow, sjå dei fine fjella da!!»

 

For ein dag!

Sitat jente, 5 år: «Wow, sjå dei fine fjella da!!»

Førskulebarna har hatt ein fantastisk dag på Strandafjellet. Ski, gondoltur, kvikklunsj, kakao….

Barna let seg imponere av fjord og fjell, sjølv om dei bor her på Stranda!!

Nærmiljøet vårt er ei vakker naturperle! Det er viktig at barna får eit nært forhold til sitt nærmiljø og til naturen rundt oss. Gode natuopplevingar, fysisk mestringsfølelse og relasjonar der vi både kan hjelpe andre og ta i mot hjelp er med på å skape samhald og tilhørigheit. For noken var det kanskje første opplevelsen med skitur på fjellet, eller tur med gondolen opp til Roalden.

Tusen takk, #strandaskisenter for turen med gondolen!

Friluftslivets egenverdi og nytteverdi

Man sier at friluftslivet har egenverdi, men hva betyr så det? I barnehagesammenheng kan vi si at friluftslivet har verdi for barna i form av at opplevelsene, mestringen, inntrykkene, utforskningen og det slitsomme ved å være på tur har en verdi i seg selv. 

Det har betydning og kan kjennes verdifullt for barnet der og da å leke, å tørre klatre i et tre, å sitte et sted og tenke og å være med venner. Vi kan også si at turen i seg selv er målet, med alt det innebærer. Samtidig kan vi selvsagt få et pedagogisk utbytte av turen, av friluftslivet. 

Så vi kan si som Ole Brumm: «Ja takk, begge deler!» For det er i lek at barna får utfordret sine motoriske evner. Det er i lek og samspill at barna får utfordret og utviklet sin sosiale kompetanse. Det er i lek at barna får testet sine grenser og får kjent på hva de klarer og tør. I sin tur vil et aktivt og engasjert arbeid med friluftsliv i barnehagen kunne bidra positivt i barns danningsprosess. Det kan bedre barns motorikk, helsegevinsten er åpenbar og ønsket om å ta vare på naturen kan utvikles. (Forskerfrø)

•