Å skape ein kultur for kreativ tenking og problemløysing

VÅREN 2022 STARTA VI OPP MED NYTT UTVIKLINGSARBEID

     -Å skape ein kultur for kreativ tenking og problemløysing: 

Her har vi  forskertid!   "Forsker- Beth" og "forsker- Linda" har satt i gong eit spennande forsøk for 3- og 4- åringane. Vi forskar på kva som skjer når vi blandar maisenna og vatn! Det var veldig rart, for det blei både mjukt og hardt på samme tid! 

Dei siste åra har vi hatt fokus på tryggheit og det emosjonelle samspelet mellom barn og vaksne som ein  ”grunnmur” i utviklingsløpet til barna. Trygg tilknytning (COS) har vorte ein integrert del av relasjonsarbeidet på avdelingane. 

Å oppnå varig endring i ein organisasjon tek tid. Alle i personalgruppa skal med! Gjennom mange eksterne kurs og interne fagdagar, timar med faglitteratur, drøftingar og gruppearbeid føler vi no at vi har oppnådd ei varig endring i personalgruppa. Når vi no beveger oss inn i eit nytt utviklingsarbeid for personalet og nytt satsingsområde for barna, er trygg tilknyting og gode relasjonar  fortsatt ein viktig del av pedagogikken i Tusenfryd barnehage. 

Udir sin modell for dei ulike fasene i utviklingsarbeid. 

I Tusenfryd barnehage har vi positive erfaringar med det å oppnå endra praksis  gjennom utviklingsarbeid. Gjennom kartlegging og evaluering av "kvar vi står" og felles tankar og drøftingar om kva vi treng av fagleg organisasjonsutvikling, begir vi oss no ut i det "ukjente";

Dei siste månadane har vi så smått starta med det nye utviklingsarbeidet vårt. 

Vi ønsker å oppnå ein kultur der vaksne og barna er nysgjerrige, utforskande og idèskapande saman. Barna si forskartrong og undring skal styrkast gjennom leik og kreativitet. 

Foto lånt av: https://www.usn.no/forskning/forskningsnytt/engasjerte-barn-larer-best-ogsa-i-naturen

Kreativitet er ein av dei viktigaste ferdigheitane som vi tenker vil bli etterspurt i framtida. Evna til kreativitet er vi fødd med, og den vert særleg stimulert i barnehagealder.

• Korleis legg vi til rette for kreative prosesser i vår barnehage?
• Korleis utfordrar vi barna sin fantasi?
• Korleis legg vi til rette for barn sin medverknad i kreative prosesser?
• Kva tenker vi stimulerer barna sin kreativitet?
• Korleis jobber vi med barna sin naturlige undring, leikenheit og fantasi?
• 
  

Barna er nysgjerrige på verda rundt seg. Vi vaksne kan hjelpe dei med å gi den litt meir meining og til å utforske alle dei spennande muligheitene som er der i lag med dei.

Realfag handlar veldig mykje om det vi omgir oss med til dagleg. Om byggeklossane ein leiker med, om å vere ute i naturen og oppdage det som skjer der. Alle dei tinga som foregår frå at ein lurer på kva maten er laga av til kva som skjer om ein dytter ein tung stein ned i ei stor bøtte med vatn.

Barna skal leike, ha det gøy og vere nysgjerrige. Og så skal dei møte kompetente vaksne som kan rettleie og undre seg i lag med dei, enten det dreier seg om tall, form og størrelse, dyr, kroppen vår eller naturen. Barn er naturleg opptatt av realfag rett og slett fordi dei er nysgjerrige på verda rundt. Vi skal ha gode samtalar og spennande aktivitetar knytt til det som stimulerar barna si undring,  nysgjerrigheit og fantasi. Tanken er at vi ikkje alltid skal gi barna løysinga eller svaret på problemet, men vere støttande stillas i barnet sin utforsking og søken etter svar.

             Hanne Finstad (Dr.fhilos) er grunnleggar av og dagleg leiar i Forskerfabrikken. Ho jobbar alltid med å spre realfagsglede, har tidlegare jobba som forskar, er forfattar og brenn for forskningsformidling. Vi deltek på nettbaserte kurs og rettleiingar med ho. 

Med Hanne Finstad i Forskarfabrikken som kurshaldar og rettleiar startar vi med å knytte barna sin forskartrang og medfødte intuitive matematiske forståing til kreativ tenking og problemløysing i barnehagedagen.    

"Barn er født naturlige forskere. De tester hypoteser hele tiden. Ny forskning viser at babyer er mer avanserte tenkere enn det tidligere pedagoger trodde. Tiden mellom 0 og 6 år er den viktigste tiden i barns liv, fordi det er da hjernen utvikles mest. Alt du gjør i denne tiden er avgjørende for barns utvikling. Derfor er barnehagen viktigere enn skolen." (Hanne Finstad, Første steg nr 3|2015) 

Her har "forsker-Beth" satt i gong eit forsøk som kallast for "fargar i bevegelse". Vi har flytta farga vatn over i tomme glass ved hjelp av papir 🤩. Spennande å sjå kva som skjer i dei tomme glassa. 

Vi ser fram til fleire kjekke forskarstunder i lag med barna, og til å utvikle oss på å skape meir kultur for kreativ tenking og problemløysing.

Tusenfryd Barnehage

Tilvenningstid for barn, foreldre og personale

Det å begynne i barnehagen er ein stor begivenhet for både barn og foreldre.

(bileta i teksten er illustrasjonsbilete) 

For noen foreldre er det første gang dei skal overlate barnet sitt til andre og dei kan vere både forventningsfulle og engstelige i forkant av det første møtet.Oppstarten krev difor gode forberedelser, både frå barnehagen og foreldra si side.

illustrasjonsbilete

Barnehagen har ansvaret for å lage gode tilvenningsrutiner 
for samarbeidet med foreldra slik at vi kan hjelpe dei og lose dei gjennom den første, følesesladde tilvenningstida.

Det er viktig at foreldra set av god tid til oppstarten, 

blir kjent med personalet og fortel dei om barnet sine interesser, behov og vaner. Ikkje minst må personalet ta seg tid til å bli godt kjent med barnet og foreldra.

I Tusenfryd ber vi foreldra inn til eit møte i forkant av oppstarten

I oppstartsmøte fortel vi om barnehagen og avdelinga som barnet skal starte på. For dei som starter om hausten skjer dette møtet gjerne før sommerferien. Då får dei møte andre foreldre som har oppstart til samme tid og pedagogisk leiar for deira gruppe. 

Barnehagen inviterer også foreldra til å komme innom på besøk med barnet 4-5 formiddager før tilvenninga starter på hausten. 

Vi ønsker at foreldra skal ta seg god tid til å vere i barnehagen sammen med barnet den første tida. 

Som ein del av tilvenninga kan foreldra ta aktivt del i barnet sitt møte med det nye miljøet dei første dagane. Foreldra steller barnet og sit sammen under måltider, aktiviteter og leik. 

Dei første dagane i barnehagen meiner vi ikkje bør vare meir enn 2-4 timer. 

Gradvis overtar personalet ansvaret for barnet, men foreldra kan gjerne vere med på stell, måltider og legging av barnet nokre dager til. Foreldra trener seg på å la barnet vere kortere stunder aleine saman med personalet, men ikkje lenger unna enn pauserommet.

Dei neste dagane gjer vi avtaler med foreldra om kor lenge dei skal vere borte fra barnet. Det kan vere vanskeleg å gå fra barnet sitt. Her er det nødvendig med ein god plan for avskjeden og at denne blir fulgt. Det er viktig at foreldra er tilgjengelege slik at dei kan returnere til barnehagen på kort varsel ved behov.

Når barnet gråter
Det er ein naturlig reaksjon for barnet å vise følelser når mamma eller pappa skal gå. Dersom barnet gråter er det viktig at det er ein trygg omsorgsperson som trøster og roer barnet. Barnet gråter fordi det er følelsesmessig ute av seg. Når vi som skal beskytte og ta vare på barnet trøster det, får barnet trua på at dei voksne er glad i det og vil beskytte og hjelpe det. Slik oppnår vi tillit og tryggheit. Det er viktig at foreldra stoler på at personalet gir barnet det dei treng av omsorg og trøst, slik at dei med overbevisning kan overlate barnet i armane til personalet. 

Barns gråt i barnehagen er eit sårt, men viktig tema. Foreldra skal kunne stole på at barna har det godt i barnehagen.

Barnehagenes plikt

Barnehagene plikter å gi barna omsorg, ifølge barnehageloven. Barnekonvensjonen har også nedfelt foreldres plikt til å gi barna omsorg, fordi det handler om å ivareta barns menneskeverd.

Barnet si tilknytning til personalet i barnehagen krever:

• nær, regelmessig og intensiv kontakt

• sensitivitet, tid, engasjement og kontinuitet fra den vaksne

• den vaksne trøster og hjelper barnet ofte

Etter kvart som kvardagen i barnehagen går sin gang, 

lærer barnet seg at foreldra kjem tilbake. Tilvenningsperioden må tilpassast barnet sitt behov. Noken barn treng lenger tid enn andre for å bli trygg på nye vaksne. Etter kvart erfarer vi at barna knytter seg til sine tilknytningspersonar i barnehagen. Barnet viser den vaksne positive reaksjoner om morgonen. I løpet av dagen søker det trøst og støtte hos den vaksne. Når vedkomande løfter opp og tek barnet inntil seg kviler barnet mot den vaksne og blir roleg og avspent. Barnet kryp sjølv opp på fanget og søker trygg base der. Slik kan den vaksne etterkvart fungere som ladestasjon for barnet. 

Etter langhelger og ferier vil barnet ofte trenge nye runder med tilvenning av kortere varighet. 

Det viktigaste med oppstarten er at både personalet og foreldra samarbeider til beste for barnet. Foreldra er gjerne bekymra for om barnet har det bra i barnehagen under tilvenninga. Da kan foreldrene sjølv ta ein telefon eller barnehagelærer ringer foreldra på jobb og berolige dei med å fortelle korleis det går. 

Foreldra si usikkerheit og skyldfølelse smitter lett over på barnet. Dersom foreldra er trygge på det å levere frå seg barnet sitt til sin tilknytningsperson- erfarer vi at også det smitter over på barnet. Det er derfor viktig med tett samarbeid og samtaler etter at tilvenninga er i gang. Her kan barnehagelærer eller tilknytningsperson komme foreldra si usikkerheit i møte med fagkunnskap og røynsler.