Klar for nye utforskingar

Det er stille på kontoret, der eg sit og jobbar. Kontordøra står som vanleg åpen og eg ser rett over gangen mot Blåklokka, småbarnsavdelinga. Døra inn dit går opp, og eg høyrer ei kjend stemme som ropar. På små men stødige og målretta bein, kjem "Johan" mot barnegrinda i døråpninga. Utan at orda er heilt forstålege, veit eg kva han vil. Han trykker den lille peikefingeren sin på knappen og prøver å åpne grinda. Han ser på meg, og eg veit at han ber om hjelp til å åpne. Difor seier eg: "Skal vi åpne grinda, Johan?" Han ser forventningsfullt på meg i det eg åpnar. Han går raskt bortover gangen, medan han stadig snur seg for å sjå at eg er der, og kjem etter. Stadig oftare vil Johan ut for å utforske meir av barnehagen. Han har hatt eit trygt og godt år på småbarnsavdelinga, men no viser han tydeleg at han er klar for å utforske og beveger seg mot dei andre avdelingane og dei eldre barna. Ei lita stund ser vi på dei store barna som leiker, før han ser opp på meg, snur seg og går mot småbarnsavdelinga og kontoret. Raskt svinger han inn på kontoret, set seg på golvet og begynner å hente ut kataloger som han studerer litt før han bytter den ut med ein ny.

Eg fortsetter med arbeidet mitt, og etter ei lita stund er Johan ferdig med kontorjobben. Han reiser seg og går mot dørgrinda igjen, trykker fingeren på knappen og ser spørjande opp på meg. Saman åpnar vi grinda og han går inn medan han ropar på Anna, som står og ventar på han. No ser han seg ikkje tilbake, det treng han ikkje. No er han tilbake hos trygge, gode Anna.